I forrige uke kom jeg i snakk med en dame på det lokale kjøpesenteret. Hun lurte på om ikke ungene gikk i barnehagen på dagen. Vi fant ut at vi er naboer og hun har en datter som er like gammel som Maya. Disse ungene hjelper virkelig på med å møte nye folk!
Jeg fikk kortet hennes(!) og i dag var det noen som ropte navnet mitt når vi var på vei opp bakken til huset. Da var hun sammen med noen andre venninner i en barnebutikk rett ved der vi bor. Vi ble invitert inn - jeg glemte helt at jeg hadde kjøpt is som lå under vogna og smeltet ;) I butikken fikk ungene leke mens mødrene pratet.
Det viser seg at hun er fra Filipinene og at hun og en annen venninne driver et lite firma. De har engelsk-undervisning med lek og dans for barn, i tillegg lærer de japanske mødre engelsk. Engelsk og dansing er jo perfekt for jentene! I tillegg går datteren hennes i japansk barnehage i nabolaget og hun tror at de kanskje har plass til oss der. Så hun har tilbydt seg å introdusere oss på mandag. Dette er kjempespennende og jeg er veldig fornøyd. Det høres kanskje ikke ut som all verden, men det er fint for ungene og ikke minst for mammaen å møte andre familier i nærområdet. I tillegg kan det altså bety både barnehage og fritidsaktiviteter for jentene :D
Det høres helt utrolig flott ut . Da begynner hverdagen å falle på plass. Blei skikkelig kjempeglad på dåkkers vegne nu:)
SvarSlett