Sky tree, Hakone og Kamakura

Erik og Rune var på besøk i Japan fra 28.12 til 13.01. Veldig koselig.

De hadde noen dager i Tokyo først, feiret nyttår sammen med oss - en etterhvert veldig fin tradisjon. Vi har feiret nyttår sammen med dem de siste fire årene. Ganske fornøyd med at de tok turen hit for å være sammen med oss. Etter nyttår reiste de på skitur noen dager. Tilbake i Tokyo ble det tid til enda mer utforsking.

Dagen etter at de kom var vi sammen på Tokyo Sky Tree - verdens høyeste frittstående kringkastingstårn. Vi var ikke i selve bygningen - men nøt synet fra bygningen ved siden av.

 Torsdag 10. januar reiste vi på tur til Hakone. Vi kjøpe Hakone Free Pass på shinjuku station. Det ga oss en billett med toget til Hakone. Tog opp på fjellet. Tre turer med taubane over fjellet. Båttur over lake Ashi, buss tilbake til togstasjonen og tog tilbake til Shinjuku.

Vi var ikke spesielt tidlig ute, men vi fikk med oss alle turene. Dersom vi hadde hatt bedre tid, kunne vi stoppet på de forskjellige stedene. Vi hadde det nok litt for travelt for jentene. Så for deres del kunne vi hatt bedre tid så vi kunne fått sjekket ut disse:

Gora park
Owakudani

og kanskje noen varme kilder.

Uansett, her er Jentene og Rune på vei opp fjellet på taubanen.

Varme kilder vi så fra luften.

Jeg ser for meg at utsikten her er nydelig når det er vår og høst.

Bak skyene her er Mt. Fuji - men det er altså ikke så godt å se...

Etter en sen fredag, dro vi til Kamakura lørdag. Her er Erik, Rune og jentene sammen med Yuko. En venninne av foreldrene til Erik. Hun bor i byen og var så søt og viste oss rundt. Buddhaen er nok det mest kjente i byen. Den ble støpt i 1252, men stod opprinnelig inne i et tempel. Den er 13,5 meter høy og det går an å gå inn i den. Den har overlevd flere store jordskjelv uten store skader.

Her er vi på stranden i Kamakura. Man kan ane konturene av Mt. Fuji i bakgrunnen - iallefall om man legger godvilje til ;)

Sykling i Tokyo

I oktober startet jeg på et intensivt yogalærer-kurs. Hver helg møtes vi tidlig om morningen og hver gang er vi på forskjellige steder. Og Tokyo er en stor by så det varierer veldig hvor langt unna jeg er hjemmefra i helgene. Noen ganger så nært som 1-2 kilometer, mens andre ganger mellom 8 og 10 kilometer unna huset vårt. I tillegg til disse helgetreningene drar jeg så ofte som mulig til Ebisu for å trene sammen med lærerne mine.

Vi har med oss endel utstyr, men likevel fant jeg ut at det var lurt å skaffe seg sykkel for å komme seg rundt. Det er ofte raskere å sykle enn å kjøre(taxi) og jeg har snart spart inn halve sykkelen. Taxi i japan er nemlig ikke spesielt billig.

Jeg har lenge ønsket meg en racersykkel og endelig fikk jeg mulighet. Skal poste et bilde av herligheta så snart jeg får tatt bilde av den.

Det er veldig vanlig at folk sykler, og de aller fleste mammaene i barnehagen har såkalte mummy-bikes.

Sykkelen har et sete foran og et bak. Styret er bredt slik at det kommer utenfor setet. Syklene er store og robust, med støtte som løfter hele bakhjulet av bakken.Sykkelen har også en liten motor - bare sykkelen veier ofte 30 kg - så litt hjelp må man ha. Noen mødre sykler med tre barn. En baby på magen, en foran og en bak. Jeg foretrekker vogn med ungene, men jeg er veldig glad i å sykle også.

Så når jeg skal ut på oppdrag uten barn er Tokyo en fantastisk by å sykle i. Langs alle motorveier er det fortau - noen plasser er de også ekstra brede. Trafikken er ikke så ille som mange andre storbyer - og man blir kjent med byen på en helt annen måte, enn når man sitter i en taxi eller reiser under jorda. Og i tillegg er det jo så utrolig deilig med vind i håret og sørpe på tightsen - for det regner og jeg har ikke skjermer :D

Og som om ikke dette var nok, så har min vakre, eldste datter bestemt seg for at det var på tide å sykle uten støttehjul. Jeg er så stolt av henne og ikke minst av pappaen som så klart har fått hele seansen på film! Filmen skal også postes etterhvert.

Kodomoni Kuni

Mandag var barnehagen stengt og vi hadde en deilig utflukt til en park som heter Kodomono Kuni.
Kodomono betyr barn og Kuni er land. Parken ble åpnet i 1965 - etter at den ble stiftet i 1959 i anledning det kongelige bryllup mellom prins Akihito og prinsesse Michiko. De har vært keiser og keiserinne i Japan sinden 1988.

Vi dro dit sammen med bestemor og våre nye søte venner, Kari, Anna, Ella og Alfred. De hadde også med seg bestemoren sin.

Vi tok Den en toshi Line fra Shibuya til Nagasuta station, der byttet vi til Kodomono kuni line. Bortsett fra at vi styrte litt med å finne heis til linjen i Shibuya - var turen grei og fin. Kari og ungene som reiste fra Hiroo ( der den norske ambassaden ligger) måtte ta hele fire tog. Hiroo-Ebisu Ebisu-Shibuya og deretter det samme som oss.

Når vi kom frem til parken var det flere barnehager som var der og som spiste bentoene sine på gresset. Vi hadde ikke med bento og forsøkte oss på restauranten like ved inngangen. Den var ikke noe å skrive hjem om.. De hadde en barnemeny som ungene var fornøyde med. Vi så flere andre spiseplasser lengre inn i parken, men neste gang tar vi med matpakke.

Slik ser området ut:

Parken er stor, 970 mål stor. Så vi fikk bare sett en liten del av den. Men vi skal definitivt tilbake!

Hele området der vi kom inn var asfaltert og en stor eske med kritt var tilgjengelig for barna. Det hadde ikke regnet på noen dager så det var ikke mye bar asfalt.

Like ved inngangen var en stor lekeplass. Der brukte vi litt tid i starten. Deretter gikk vi mot bondegård-delen av parken. Jentene fikk ri på ponnier - stor stas!

Deretter gikk vi mot den lille dyrehagen, men fant ut at dette kan vi gjøre neste gang.

Vi avsluttet på et lite lekeområdet der jentene fikk kjøre tog og disse dyrene.

I samme område var det også karuseller som ble tråkket igang av passasjerene. Vi var i parken i omtrent fire timer. Den var stor og vi brukte endel tid på å gå rundt. Inngang var omtrent 1/10 av disneyland (600¥ for voksne og 100¥ for barn over tre år). Vi måtte betale for å ri samt karusellene. 350¥ for et barn på ponni og 700¥ en voksen med barn. Toget og de andre turene kostet 200¥ per gang.

Ungene var veldig fornøyd og parken var ikke kommersiell i det hele tatt. I tillegg var det rolig og fint å dra dit på en hverdag. Alt i alt en meget vellykket dag!

Kawaiii!!! Arigato gozaimasu

Når vi er ute med cabrioleten vår får vi ofte høre "kawaii", enten av fnisete ungjenter som peker, av barnefamilier og voksne damer -  eldre damer, men også eldre menn, stikker gjerne nesa inn i cabrioletet og slår av en prat på japansk - kanskje er vi heldige og forstår enkeltord og bruddstykker. Men Kawaii har vi forstått hva betyr. Så vi svarer med Arigato gozaimasu, som betyr tusen takk.

Kawaii betyr søt og er et eget kulturbegrep i japan. Ordet har sin egen side på wikipedia. Og kawaii er genre innen for underholdning, klær, mat, utseende, fremtoning og manerer.

Søte tegneseriefigurer ser man overalt. Mange firmaer har søte, små figurer med store øyne som logoer. Sanrio er det største selskapet innenfor denne sjangeren, med blant annet Hello Kitty, som er godt kjent i Norge. Her i Japan er det mange, og noen av dem er veldig søte.

I gatene er det mange jenter som kler seg i denne typisk søte stilen.

Jeg synes dette er litt for sukkersøtt, hva synes du?

Tokyo Night Life

Det er så deilig å gå i gatene når sola ikke steiker så det svir på huden. Luktene av deilig, spennende, uprøvd mat avveksler hverandre.

Lokal bar med plastforheng...

Bar rett nedi gata, som sjelden er åpen når vi trasker forbi...

Den lokale fiskehandleren

de-le-very, disse motorsyklene brukes til å levere mat på..

Tokyo Street Life

Jenter med kimono er ofte å se i gatene, spesielt i helgene. I dag var det mye folk - fortauene er fulle av folk, og selv om enkelte er sauer, går de fleste på venstre side - Japanerne kjører på venstre side av veien, så da er det vel naturlig å gå på venstre side også?