Sykling i Tokyo

I oktober startet jeg på et intensivt yogalærer-kurs. Hver helg møtes vi tidlig om morningen og hver gang er vi på forskjellige steder. Og Tokyo er en stor by så det varierer veldig hvor langt unna jeg er hjemmefra i helgene. Noen ganger så nært som 1-2 kilometer, mens andre ganger mellom 8 og 10 kilometer unna huset vårt. I tillegg til disse helgetreningene drar jeg så ofte som mulig til Ebisu for å trene sammen med lærerne mine.

Vi har med oss endel utstyr, men likevel fant jeg ut at det var lurt å skaffe seg sykkel for å komme seg rundt. Det er ofte raskere å sykle enn å kjøre(taxi) og jeg har snart spart inn halve sykkelen. Taxi i japan er nemlig ikke spesielt billig.

Jeg har lenge ønsket meg en racersykkel og endelig fikk jeg mulighet. Skal poste et bilde av herligheta så snart jeg får tatt bilde av den.

Det er veldig vanlig at folk sykler, og de aller fleste mammaene i barnehagen har såkalte mummy-bikes.

Sykkelen har et sete foran og et bak. Styret er bredt slik at det kommer utenfor setet. Syklene er store og robust, med støtte som løfter hele bakhjulet av bakken.Sykkelen har også en liten motor - bare sykkelen veier ofte 30 kg - så litt hjelp må man ha. Noen mødre sykler med tre barn. En baby på magen, en foran og en bak. Jeg foretrekker vogn med ungene, men jeg er veldig glad i å sykle også.

Så når jeg skal ut på oppdrag uten barn er Tokyo en fantastisk by å sykle i. Langs alle motorveier er det fortau - noen plasser er de også ekstra brede. Trafikken er ikke så ille som mange andre storbyer - og man blir kjent med byen på en helt annen måte, enn når man sitter i en taxi eller reiser under jorda. Og i tillegg er det jo så utrolig deilig med vind i håret og sørpe på tightsen - for det regner og jeg har ikke skjermer :D

Og som om ikke dette var nok, så har min vakre, eldste datter bestemt seg for at det var på tide å sykle uten støttehjul. Jeg er så stolt av henne og ikke minst av pappaen som så klart har fått hele seansen på film! Filmen skal også postes etterhvert.