Japansk frisyre

I dag har jeg hatt nok en interessant kulturell opplevelse. Det har en stund vært behov for oppfriskning av lokkene og i dag strakk endelig tida til.

I første omgang tenkte jeg at det ville være nok med å farge etterveksten. Salongen åpnet ikke før 11.00 og jeg må hente ungene klokken 14.00 så jeg hadde ikke hele dagen.

Jeg ble godt tatt i mot og en fargespesialist undersøkte håret mitt og kom med forslag til hva vi kunne gjøre. Jeg hadde tatt med meg fargekoder fra frisøren min hjemme - for å være på den sikre siden.

Frisøren startet med å legge foliestriper. Han hadde en hjelper som gav han folie - og folie-arbeidet varte i nesten to timer. Deretter ble jeg sendt til neste stasjon - 20 minutter med hårvask før hele besøket ble avsluttet med en halv time hårføning - av to frisører.

De gjør det de kan for å holde sysselsettinga oppe i allefall...

Sykling i Tokyo

I oktober startet jeg på et intensivt yogalærer-kurs. Hver helg møtes vi tidlig om morningen og hver gang er vi på forskjellige steder. Og Tokyo er en stor by så det varierer veldig hvor langt unna jeg er hjemmefra i helgene. Noen ganger så nært som 1-2 kilometer, mens andre ganger mellom 8 og 10 kilometer unna huset vårt. I tillegg til disse helgetreningene drar jeg så ofte som mulig til Ebisu for å trene sammen med lærerne mine.

Vi har med oss endel utstyr, men likevel fant jeg ut at det var lurt å skaffe seg sykkel for å komme seg rundt. Det er ofte raskere å sykle enn å kjøre(taxi) og jeg har snart spart inn halve sykkelen. Taxi i japan er nemlig ikke spesielt billig.

Jeg har lenge ønsket meg en racersykkel og endelig fikk jeg mulighet. Skal poste et bilde av herligheta så snart jeg får tatt bilde av den.

Det er veldig vanlig at folk sykler, og de aller fleste mammaene i barnehagen har såkalte mummy-bikes.

Sykkelen har et sete foran og et bak. Styret er bredt slik at det kommer utenfor setet. Syklene er store og robust, med støtte som løfter hele bakhjulet av bakken.Sykkelen har også en liten motor - bare sykkelen veier ofte 30 kg - så litt hjelp må man ha. Noen mødre sykler med tre barn. En baby på magen, en foran og en bak. Jeg foretrekker vogn med ungene, men jeg er veldig glad i å sykle også.

Så når jeg skal ut på oppdrag uten barn er Tokyo en fantastisk by å sykle i. Langs alle motorveier er det fortau - noen plasser er de også ekstra brede. Trafikken er ikke så ille som mange andre storbyer - og man blir kjent med byen på en helt annen måte, enn når man sitter i en taxi eller reiser under jorda. Og i tillegg er det jo så utrolig deilig med vind i håret og sørpe på tightsen - for det regner og jeg har ikke skjermer :D

Og som om ikke dette var nok, så har min vakre, eldste datter bestemt seg for at det var på tide å sykle uten støttehjul. Jeg er så stolt av henne og ikke minst av pappaen som så klart har fått hele seansen på film! Filmen skal også postes etterhvert.

Kodomoni Kuni

Mandag var barnehagen stengt og vi hadde en deilig utflukt til en park som heter Kodomono Kuni.
Kodomono betyr barn og Kuni er land. Parken ble åpnet i 1965 - etter at den ble stiftet i 1959 i anledning det kongelige bryllup mellom prins Akihito og prinsesse Michiko. De har vært keiser og keiserinne i Japan sinden 1988.

Vi dro dit sammen med bestemor og våre nye søte venner, Kari, Anna, Ella og Alfred. De hadde også med seg bestemoren sin.

Vi tok Den en toshi Line fra Shibuya til Nagasuta station, der byttet vi til Kodomono kuni line. Bortsett fra at vi styrte litt med å finne heis til linjen i Shibuya - var turen grei og fin. Kari og ungene som reiste fra Hiroo ( der den norske ambassaden ligger) måtte ta hele fire tog. Hiroo-Ebisu Ebisu-Shibuya og deretter det samme som oss.

Når vi kom frem til parken var det flere barnehager som var der og som spiste bentoene sine på gresset. Vi hadde ikke med bento og forsøkte oss på restauranten like ved inngangen. Den var ikke noe å skrive hjem om.. De hadde en barnemeny som ungene var fornøyde med. Vi så flere andre spiseplasser lengre inn i parken, men neste gang tar vi med matpakke.

Slik ser området ut:

Parken er stor, 970 mål stor. Så vi fikk bare sett en liten del av den. Men vi skal definitivt tilbake!

Hele området der vi kom inn var asfaltert og en stor eske med kritt var tilgjengelig for barna. Det hadde ikke regnet på noen dager så det var ikke mye bar asfalt.

Like ved inngangen var en stor lekeplass. Der brukte vi litt tid i starten. Deretter gikk vi mot bondegård-delen av parken. Jentene fikk ri på ponnier - stor stas!

Deretter gikk vi mot den lille dyrehagen, men fant ut at dette kan vi gjøre neste gang.

Vi avsluttet på et lite lekeområdet der jentene fikk kjøre tog og disse dyrene.

I samme område var det også karuseller som ble tråkket igang av passasjerene. Vi var i parken i omtrent fire timer. Den var stor og vi brukte endel tid på å gå rundt. Inngang var omtrent 1/10 av disneyland (600¥ for voksne og 100¥ for barn over tre år). Vi måtte betale for å ri samt karusellene. 350¥ for et barn på ponni og 700¥ en voksen med barn. Toget og de andre turene kostet 200¥ per gang.

Ungene var veldig fornøyd og parken var ikke kommersiell i det hele tatt. I tillegg var det rolig og fint å dra dit på en hverdag. Alt i alt en meget vellykket dag!