fredag 14. september 2012

Livets harde realiteter

I morges spiste vi frokost, eller mer brunch, på vår favorittkafe rett nedi gata.

Mens vi satt der og nøt maten vår ramlet en liten spurv ned fra markisene over oss. Den var hardt forslått etter mest sannsynlig å ha flydd rett inn i vinduet over markisene. En av servitørene plasserte den forsiktig ved siden av kafeen i et blomsterbed.

Når vi dro derfra 10 minutter senere stod fuglen der og skalv. Etter en kort diskusjon om faren for fugleinfluensa kontra riskoen for en tidlig død forårsaket av katt eller rovfugl, ble enig om at den kunne bli med hjem og bo i en pappeske på verandaen vår. På veien hjem snakket vi om at fuglen kanskje kom til å dø og at vi da kunne begrave den i blomsterbedet - det skulle vise seg å ikke bli nødvendig!

Spurven ble forsiktig plassert i en åpen plastpose - og fikk disponere Saras plass i dobbeltvogna.

Vel hjemme lagde vi et lite hjem i en pappeske. Vi gav den noen brødsmuler og litt vann i et lokk. Deretter satt vi den ut på verandaen. Den flakset seg ut av pappeska - så vi plasserte pappeska ved siden av.


Den hadde trolig knekt halen sin. For den rørte seg ikke mer etter det lille flakseforsøket.

Vi gikk inn, men fulgte med den fra stua. Pluselig hadde vi hatt uønsket besøk av en liten ramp med fire foter og hvit lang hale. Fuglen var borte og når vi sprang etter katta, som lusket avgårde, kunne vi se at den hadde en liten skapning i munnen.

Jentene synes det var dårlig gjort å spise den lille fuglen som var syk, og de kunne ikke forstå hva katta hadde her å bestille - den bodde jo ikke her. Hvordan hadde den kommet seg inn?

Vi som trodde vi reddet den fra den raske død - jentene fikk ihvertfall ha et husdyr i fem minutter.. Men vi måtte også bruke litt tid på å snakke om at katter spiser mus og småfugler akkurat som vi spiser fisk og kylling - livets harde realiteter!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar