Tokyo Street Life

Jenter med kimono er ofte å se i gatene, spesielt i helgene. I dag var det mye folk - fortauene er fulle av folk, og selv om enkelte er sauer, går de fleste på venstre side - Japanerne kjører på venstre side av veien, så da er det vel naturlig å gå på venstre side også?

Bading - japan style!

Denne uken har vært utrolig varm. Det er nesten umulig å være ute med ongene. Jeg letet litt etter et utendørs badebasseng som kunne være spennende for ungene. Det viste seg at om sommeren har de bading på taket på kodomono-shiro. Der har vi vært før - de har mange aktiviteter innendørs for ungene, og det er ikke så langt fra her vi bor.

Vi pakket badeklær og baderinger og tuslet avgårde fredag formiddag. Kodmono shiro tar betalt inngang for voksne og barn over 3 år. I tillegg måtte vi betale for alle for å komme inn på taket. 

Bassenget hadde ca 60 cm med vann så det var veldig fint for jentene. Sara er jo bare 2,5 år så jeg ville gjerne stå på kanten og følge med. Dette synes ikke badevakten så mye om, jeg fikk fort beskjed om at voksne og babyer, lillebror var på armen, ikke var velkomne langs bassengkanten. Hun forsikret meg om at hun skulle passe på jentene.

Som alltid er japanerene opptatt av hygiene, ungene måtte dusjes og vaske bena før de gikk opp i bassenget.

På siden av bassenget var det satt opp telt slik at mødrene kunne sitte i skyggen. Japanerne er jo som kjent ikke så glad i å få sol på seg. De skal helst være melkehvite. Og de synes nok dette skandinaviske moren med tre barn som gjerne ville være i sola var noe rar.. 

Hver time blåste badevakten i fløyta si. Alle ungene måtte ut av bassenget. Tempraturen ble sjekket, det ble fylt på med nytt vann i småbassengene, bunnen ble renset og det ble spylt vann langs kanten på bassenget som ble ganske varmt i sola.

Selv om mammaen ikke fikk lov å bade sammen med jentene koste de seg masse og vi kommer helt sikkert til å dra tilbake hit. 

Lørdagsgrøt i riskoker

Risengrynsgrøt har alltid vært en lørdagstradisjon for meg. Jeg vokste opp med det, og det er en fin tradisjon som jeg ville bringe videre til mine barn. De selger imidlertid ikke Geisha risengryn i butikken her og etter litt undersøkelser fant jeg ut at risengryn er polert ris, takk Are. Jeg brukte Koshihikariris som er en vanlig og mye brukt ristype.

Jeg gjorde på samme måte som når man koker "risengryn" eller annet polert ris. Jeg vasket risen godt. Kokte inn vann og deretter fylte jeg på med melk.

Oppskriften ble som følger:
2 kopper ris - vasket
1 kopp vann
ca en liter melk

Deretter lot jeg riskokeren gjøre resten. Jeg sjekket risen innimellom, og ettersom riskokeren er av det smarte slaget kokte den helt til all vesken var kokt inn og grøten var luftig og god.

Jentene likte grøten godt og de mente at det ikke var en riskoker vi har på kjøkkenet, men enn grøtkoker..

God lørdag!

Sushi og karaoke

Sushi og karaoke er to favoritter blant japanerne. De elsker Sushi - og det finnes utallige restauranter. Jentene er ikke så veldig glad i rå fisk, men restauranten vi besøkte i dag elsket de. Muligens ikke på grunn av maten, men heller alle fasilitetene. Digital meny, maten kom på en "togbane" som Maya kalte den, og vi måtte selv sende "toget" tilbake selv ved å trykke på en knapp!

Deretter bar det på karaoke! Japanerne bruker karaoke for å slappe av.. Vår gode venninne Michelle er tidligere barnestjerne fra Filipinene. Hun sang og ungene danset.

En uke - fire barn!

Lina, vår gode venninne, kona til Are og mammaen til lille Emma måtte reise til Indonesia denne uka.Turen kom brått på og Emma ble derfor igjen i Tokyo sammen med Are. Barnehagen hennes har bare åpent fra ti til halv tre, og arbeidstidene er litt lengre enn som så - så jeg tilbydde meg å ha Emma.

Her er jentene før vi hentet Emma. De gledet seg veldig, vi måtte slå ihjel litt tid med is - som så bedre ut enn den smakte..

\

Jeg hadde fundert litt på hvordan vi skulle komme oss hjem alle fem. Maya hadde først sagt hun kunne gå. Hun fikk fort "gnagsår". Da var det lurt at Emma kunne sitt på fanget. Så fort ungene var installert i vogna kom vi oss raskt hjem. Pannekaker ble servert og jentene lekte kjempefint!

Vi har ordnet litt på lekerommet. Hengt opp girlander og pyntet med alfabetet og tall på veggen.

Jentene var fornøyd, men ville helst bruke lesekroken som trampoline. Her har de fått leke med kameraet også:

Her er fotografen, minner meg om ei jeg kjenner som var på samme alder for ca 20 år siden..

Også stua begynner å komme seg. Leiligheta blir mer og mer et hjem og det er veldig fint. Det er som hentet ut fra en reklame for IKEA..

Det har ikke blitt så mye blogging i det siste så her er noen bilder fra den siste tiden som har samlet seg opp.

Jentene ble veldig fasinert av denne lille puddelen som friseres og fønes..

Søndag var vi i yoyogiparken, der hadde en fotogruppen med masse utstyr for å lage såpebobler. Jentene fikk både lage og fange bobler...

På veien hjem kom vi forbi en uteligger som hadde koblet på en av fontenene for å vaske klærne sine. Han sendte klær og ting opp i fontenen. Litt av et syn, men ikke så enkelt å forklare jentene at han vasket klærne sine fordi han ikke hadde en plass å bo.

Også denne lille hunden hadde tatt seg en tur i parken, men han var ikke så glad i å gå selv så han tok heldigvis med seg skateboardet sitt. 

Big in Japan

Det er varmt i Tokyo om dagen. Når vi går ut av huset er det som å møte en varm vegg. Lufta er klam og vi begynner å svette ganske fort. Vi har dessverre ikke air condition i cabrioleten vår, men vi er likevel avhengig av å bruke den for å komme oss rundt. Spesielt ettersom flere i følge har korte ben, men som vi sier; "det er bedre med korte ben, enn kort lunte" ;)

Vår cabriolet er lettkjørt og fin. Den er bred, men samtidig smal nok til at vi lurer den inn i de fleste butikker. Enkelte japanere ser litt rart på denne store doningen vi kjører rundt i. Vi vet ikke om det er cabrioleten, eller ungene i den, de finner merkelig. Noen uttrykker høylydt sin overraskelse. Andre bare hvisker "san! san!" San betyr tre, så ofter gjetter vi oss til at de synes det er rart at tre barn er sammen på bytur..

Her er vår fine grønne og orange cabriolet. Uten den hadde vi ikke kommet oss noen vei :)

Men den er stor - bred last. Og det er akkurat sånn vi føler oss når vi skal ut i verden. Men vi er Big in Japan. Og vi har plass til alle :)

Her er en stykk svett unge - varm, men glad!

It's hot in Tokyo these days. When we go out of the house is like meeting a wall of warm air. The air is damp and we start to sweat pretty quickly. Unfortunately we have no air conditioning in our convertible, but we are still dependent on using it to get around. Especially as most of us have short legs, but as we say, "it is better with short legs, than short fuse";)

Our convertible is easy to drive and  pretty nice. It is broad, yet narrow enough that we manage to get it in to most stores. Some Japanese people probably think we look a little funny in this big cabriolet. We do not know if it is convertible, or the kids in it, they find strange. Some loudly express their surprise. Other we can hear whisper "san! San!" San means three, so we guess that they find it strange that three children together out is exploring the city.

Here is our nice green and orange convertible. Without it we would not have gotten anywhere :)

But it is great - wide loads. And that's exactly how we feel when we see the world. But we're big in Japan. And we have room for everyone :)

Here is one sweaty kid, hot and happy!