Japansk frisyre

I dag har jeg hatt nok en interessant kulturell opplevelse. Det har en stund vært behov for oppfriskning av lokkene og i dag strakk endelig tida til.

I første omgang tenkte jeg at det ville være nok med å farge etterveksten. Salongen åpnet ikke før 11.00 og jeg må hente ungene klokken 14.00 så jeg hadde ikke hele dagen.

Jeg ble godt tatt i mot og en fargespesialist undersøkte håret mitt og kom med forslag til hva vi kunne gjøre. Jeg hadde tatt med meg fargekoder fra frisøren min hjemme - for å være på den sikre siden.

Frisøren startet med å legge foliestriper. Han hadde en hjelper som gav han folie - og folie-arbeidet varte i nesten to timer. Deretter ble jeg sendt til neste stasjon - 20 minutter med hårvask før hele besøket ble avsluttet med en halv time hårføning - av to frisører.

De gjør det de kan for å holde sysselsettinga oppe i allefall...

Sykling i Tokyo

I oktober startet jeg på et intensivt yogalærer-kurs. Hver helg møtes vi tidlig om morningen og hver gang er vi på forskjellige steder. Og Tokyo er en stor by så det varierer veldig hvor langt unna jeg er hjemmefra i helgene. Noen ganger så nært som 1-2 kilometer, mens andre ganger mellom 8 og 10 kilometer unna huset vårt. I tillegg til disse helgetreningene drar jeg så ofte som mulig til Ebisu for å trene sammen med lærerne mine.

Vi har med oss endel utstyr, men likevel fant jeg ut at det var lurt å skaffe seg sykkel for å komme seg rundt. Det er ofte raskere å sykle enn å kjøre(taxi) og jeg har snart spart inn halve sykkelen. Taxi i japan er nemlig ikke spesielt billig.

Jeg har lenge ønsket meg en racersykkel og endelig fikk jeg mulighet. Skal poste et bilde av herligheta så snart jeg får tatt bilde av den.

Det er veldig vanlig at folk sykler, og de aller fleste mammaene i barnehagen har såkalte mummy-bikes.

Sykkelen har et sete foran og et bak. Styret er bredt slik at det kommer utenfor setet. Syklene er store og robust, med støtte som løfter hele bakhjulet av bakken.Sykkelen har også en liten motor - bare sykkelen veier ofte 30 kg - så litt hjelp må man ha. Noen mødre sykler med tre barn. En baby på magen, en foran og en bak. Jeg foretrekker vogn med ungene, men jeg er veldig glad i å sykle også.

Så når jeg skal ut på oppdrag uten barn er Tokyo en fantastisk by å sykle i. Langs alle motorveier er det fortau - noen plasser er de også ekstra brede. Trafikken er ikke så ille som mange andre storbyer - og man blir kjent med byen på en helt annen måte, enn når man sitter i en taxi eller reiser under jorda. Og i tillegg er det jo så utrolig deilig med vind i håret og sørpe på tightsen - for det regner og jeg har ikke skjermer :D

Og som om ikke dette var nok, så har min vakre, eldste datter bestemt seg for at det var på tide å sykle uten støttehjul. Jeg er så stolt av henne og ikke minst av pappaen som så klart har fått hele seansen på film! Filmen skal også postes etterhvert.

Kodomoni Kuni

Mandag var barnehagen stengt og vi hadde en deilig utflukt til en park som heter Kodomono Kuni.
Kodomono betyr barn og Kuni er land. Parken ble åpnet i 1965 - etter at den ble stiftet i 1959 i anledning det kongelige bryllup mellom prins Akihito og prinsesse Michiko. De har vært keiser og keiserinne i Japan sinden 1988.

Vi dro dit sammen med bestemor og våre nye søte venner, Kari, Anna, Ella og Alfred. De hadde også med seg bestemoren sin.

Vi tok Den en toshi Line fra Shibuya til Nagasuta station, der byttet vi til Kodomono kuni line. Bortsett fra at vi styrte litt med å finne heis til linjen i Shibuya - var turen grei og fin. Kari og ungene som reiste fra Hiroo ( der den norske ambassaden ligger) måtte ta hele fire tog. Hiroo-Ebisu Ebisu-Shibuya og deretter det samme som oss.

Når vi kom frem til parken var det flere barnehager som var der og som spiste bentoene sine på gresset. Vi hadde ikke med bento og forsøkte oss på restauranten like ved inngangen. Den var ikke noe å skrive hjem om.. De hadde en barnemeny som ungene var fornøyde med. Vi så flere andre spiseplasser lengre inn i parken, men neste gang tar vi med matpakke.

Slik ser området ut:

Parken er stor, 970 mål stor. Så vi fikk bare sett en liten del av den. Men vi skal definitivt tilbake!

Hele området der vi kom inn var asfaltert og en stor eske med kritt var tilgjengelig for barna. Det hadde ikke regnet på noen dager så det var ikke mye bar asfalt.

Like ved inngangen var en stor lekeplass. Der brukte vi litt tid i starten. Deretter gikk vi mot bondegård-delen av parken. Jentene fikk ri på ponnier - stor stas!

Deretter gikk vi mot den lille dyrehagen, men fant ut at dette kan vi gjøre neste gang.

Vi avsluttet på et lite lekeområdet der jentene fikk kjøre tog og disse dyrene.

I samme område var det også karuseller som ble tråkket igang av passasjerene. Vi var i parken i omtrent fire timer. Den var stor og vi brukte endel tid på å gå rundt. Inngang var omtrent 1/10 av disneyland (600¥ for voksne og 100¥ for barn over tre år). Vi måtte betale for å ri samt karusellene. 350¥ for et barn på ponni og 700¥ en voksen med barn. Toget og de andre turene kostet 200¥ per gang.

Ungene var veldig fornøyd og parken var ikke kommersiell i det hele tatt. I tillegg var det rolig og fint å dra dit på en hverdag. Alt i alt en meget vellykket dag!

Matsumura yochien - den japanske barnehagen vår!

Kjære Marikåpa! I september begynte vi i ny barnehage, vi vil gjerne fortelle dere om den nye barnehagen vår. Vi går på to forskjellige avdelinger. Avdelingene er delt opp slik at på Sara sin avdeling er alle 3-åringene og på Maya sin avdeling er alle 5-åringene.

Her er et bilde av barnehagen:

Barnehagen åpner klokken 9.00 hver dag. Da står ungene i kø utenfor sammen med mammaen eller pappaen sin. De aller fleste kommmer sammen med mammen sin - det er ikke så vanlig at mammaene jobber i Japan. Når vi kommer til barnehagen, må alle si "ohayou gozaimasu" (uttales Å-haio Gå-sai-mass) Det betyr "god morgen" og ta sensei, sjefslæreren, i handa. Hun står i porten og tar i mot alle ungene.

Her er vi utenfor huset vårt og deretter utenfor barnehageporten:

Etter at vi har kommet i barnehagen, går vi inn på avdelingen vår og kler av oss uniformen og henger fra oss veska og flaska vår. Først skifter vi til barnehageklær også går vi opp på loftet og sier "god morgen" til den gamle rektoren som bor på loftet. Kanskje dere kan øve på å si "ohayou gozaimasu" (uttales Å-haio Gå-sai-mass) ?

Når vi har sagt "ohayou gozaimasu" (uttales Å-haio Gå-sai-mass) til henne, går vi ut for å leke.

Her har vi på oss barnehageklær:

Hver dag klokken ti stiller vi oss opp på rekke og springer rundt barnehagen - vi kaller det for marathon. Noen ganger springer vi to runder. Da blir vi ganske sliten og må drikke vann fra vannkrana vi har ute i barnehagen.

Her er noen bilder av barnehagen vår. De er tatt i sommer så det var litt varmere enn det er nå:

Her er sara foran de andre ungene som stiller seg opp for å vaske føttene sine før de går inn. Inne er vi barfota så det er viktig at vi er rene på bena.

Vi har en fiskedam med store gullfisker som vi mater hver dag. I bakgrunnen ser du drikkekranen vår. Bak den gule veggen vasker vi bena vår i store vaskefat.

Sandkassa er egentlig et sandhjørne, med masse spennende utstyr.

Neste gang skal vi vise dere andre spennende ting vi gjør! Vi tenker på barnehagen hjemme og gleder oss til vi får se dere igjen :)

mange klemmer fra Maya og Sara 

Besøk fra Norge og yoga teacher training

5. oktober kom min kjære mamma og fine lillesøster på besøk. De var her i elleve deilige dager.

Samtidig som de kom startet min yoga teacher training. Så begge helgene de var her var jeg opptatt med yoga og hvordan anatomien fungerer knyttet til yoga.

Det var så fint å ha besøk. Jentene storkoste seg - de fikk vist frem barnehagen sin og nærområdet til mormor og tante. Vi fikk også utforsket litt mer. Vi var en tur i Odaiba - et området ved havneområdet som i utgangspunktet ble fylt ut for å beskytte Tokyo mot invasjon. I dag er dette et shoppingområde, men det har også en kunstig strand, en frihetsgudinne og en veldig fin promenade. Man får i tillegg fin utsikt mot rainbow bridge og Tokyos skyline.

Vi dro også til emperial palace garden - men det var ikke så mye vi fikk sett. 

Bildet av mormor og jentene er tatt foran fontene som ble laget da sittende keiser og keiserinne overtok tronen.

Tante og lillebror ble veldig gode venner! 

Besøket fikk seg også en tur til DisneyLand, mens mora gikk på yoga-kurs.. og ikke minst fikk de være med på feiring av den 100 år gamle rektor-bestemora som bor på loftet i barnehagen.

Yoga utdannelsen jeg skal ta, er ikke noe tull! Vi starter tidlig på morgene og holder på hele dagen, kun avbrutt av en times lunsj. Vi starter dagen med pranayama (meditasjon) og vi skal ikke prate fra vi står opp og frem til lunsj. Dette er litt vanskelig for ei pratause... og spesielt med ungene. Men jeg forsøker så godt jeg kan. Fra jeg lukker døra hjemme og til lunsj, klarer jeg - merkelig nok -  å være helt stille. Vi mediterer i en time og deretter gjør vi asana. Etter lunsj er det forelesning frem til dagen avsluttes. De to første helgene hadde vi anatomi og fysiologi. Vi har lært om skjelett, muskler, ligamenter og nervesystemet. Det er utrolig spennende! Det neste på programmet er asana - posisjonene -  som vi snart skal lære oss inn og ut.

Vi blir også bedt om å gjøre yoga daglig. Så jeg prøver så godt jeg kan. To dager i uka har jeg en liten gjeng med damer og babyer hjemme hos oss. Vi får gjort litt yoga, flirt litt og det er jo en veldig fin måte å bli venner på :)

Mamma og Marte reiste hjem tirsdags morgen. Veldig rart og veldig kjedelig at vi kanskje ikke får se dem på åtte måneder.

Men dagene går fort og snart kommer bestemor på besøk. Når hun reiser er første del av yogakurset nesten ferdig - og like etter det kommer fineste Linn og guttene. Så her er det mye å se frem til!

Anja

Okinawa

Siste uka i september reiste vi til Okinawa. Okinawa er en øygruppe sør-vest for Japan. Hovedøya heter Okinawa og er Japans femte største øy. Okinawa har subtropisk klima og er storprodusent av sukkerrør, ananas og papaya. En hel del andre frukter og grønnsaker dyrkes også på denne veldig fruktbare øygruppa.

Vi fløy fra Tokyo Haneda med ANA til Naha airport. Derfra måtte vi kjøre taxi i 40 minutt for å komme til vårt lille paradis!

Vi bodde på et hotell som het Ana Intercontinental manza beach. Hotellet var stort og fint, med basseng rett utenfor frokostsalen samt lett tilgang til stranda. På stranda var det kafe og en egen lekepark i vannet. Vises delvis på bildet. Jentene synes denne var veldig spennende og storkoste seg når de fikk prøve. På stranda var det også basseng. Bassenget ligger i bakant av stranda - bak restaurantbygningen som vises på bildet.

Mens vi var på okinawa fikk vi besøkt Okinawa churaumi aquarium. Det største aquarium er på 7500 m3. Denne fisketanken har et rør med diameter på 1.8 meter som frakter ferskt sjøvann fra et dyp på 20 meter,  300 meter offshore. På denne måten tar akvariumet inn et maksimum 3,000 m³ per time.

Her et bilde min kjære mann tok av jentene foran akvariumet som har tre hvalhaier.

Japansk bad - sentō (銭湯) eller onsen(温泉)

I dag hadde vi nok en spennende kulturell opplevelse. Hotellets utendørsbassenger var stengt grunnet oppryddning etter tyfon. Derfor ville vi se om det var muligheter for bading innendørs. 

Jeg hadde fått med meg at hotellet hadde en spa-avdeling, med massasje, neglestudio og bademuligheter. Badeområdet hadde flere små bassenger og badstue. Jeg og ungene var rask å hente badeklærne.. Da vi først tittet inn var det ingen andre der. Vi kom tilbake og startet ut i et fint omkledningsrom. Jeg la merke til at det var en hylle som var opptatt, altså var det andre som også badet.

Vi gjorde oss klar kledde på badeklær og gikk ut i et stort åpent rom. Det var bare en inngangsdør til dette rommet. Så vi skjønte fort at denne delen kun var for damene. 

Det var ikke vanlige dusjer, men en rekker "båser" vi kunne vaske oss i. 

Maya og Sara demonstrerer..

Endelig et speil i rett høyde..

Vi vasket oss godt, samtidig som vi noterte at damen som badet samtidig som oss var helt naken. Denne nakenheten gjorde at jeg måtte undersøke historien bak.

Dette bassenget holdt 40 grader. Det samme gjorde boblebadet.

Det var badstu og et lite bad med kaldere vann man kunne kjøle seg ned i etter badstua.

Hotellets sentō eller onsen er et typisk tradisjonelt japansk bad. Et sentō er offentlig bad, et onsen er en type sentō, men badevannet kommer fra en varm kilde. Hotellet vårt hadde skilt om at vannet kom fra Manza sea. Jeg vet ikke om det var for å kunne kalle seg for et Onsen, men Maya mente at vannet ikke var salt nok til å komme kun fra sjøen.

Tidligere var det vanlig at japanere regelmessig gikk til kommunale bad fordi  mange hadde ikke bad hjemme. I dag er antallet offentlige bad betraktelig redusert, ettersom de aller fleste har bad og dusj i boligen sin. I mange boliger finnes det dusjrom som er nokså ulik de som er vanlig i vesten. Et dusjrom har ofte en badekar og mulighet for å dusje vedsiden av badekaret. Døra til dette rommet er ofte kontruert på en slik måte at vannet ikke renner ut i resten av badet - lik en dusj/dusjkabinett.

Sentō er delt av slik at kvinner og menn ikke bader sammen. Man vasker seg først godt med såpe før man bader naken i de store badene. Det er ansett som uakseptabelt og frekt å bade uten og vaske seg først. Det samme gjelder for bruk av såpe i badene. 

Jentene ville ikke gå ut av badet, så dette skal vi helt klart gjøre igjen! 

Tyfon over Okinawa

Vi har hatt ei deili uke på Okinawa, sol, bading, is, og mer bading. Jeg skal skrive mer om Okinawa senere, i dag måtte vi utsette returen til Tokyo helt til mandag fordi tyfonen Jelawat herjer rundt Okinawa. En tyfon er en tropisk storm som har vindhastighet opptil ca 260 km/t.


I går ble vinduer og dører lukket og sperret av.Alt av møbler, og utstyr ute ble pakket vekk. Alle fly inn og ut av okinawa ble kansellert.

Vi våknet tidlig i dag til sterk vind og vått gulv på rommet vårt.

Værmeldigene sa at tyfonen skulle ha en peak i dag klokken 11. klokken 13 spist vi lunsj og like etter det ble bord og stoler flyttet bort fra vinduer fordi betjeningen ved hotellet var redd vindu skulle knuse.



Hotellet har stått for underholdning - ettersom det er noe kjedelig -spesielt for ungene - å være inne hele dagen.

Bento 弁当 - japan er bento-land!

Du trodde kanskje at Norge var matpakkens land og at ingen er så god som nordmenn på matpakker?

Hvis du trodde det, tok du grundig feil. Japanerne er verdensmestre på matpakke - eller bento som det heter her. Og når japanerne gjør noe kan du være sikker på at de gjør det 100 %. Japanerne er så gode på å lage bentoer og selge dem - at folk kommer tilreisende kun for å lære om hvordan mat kan tilberedes og serveres i bentoer, men likevel være god, sunn og ikke minst fersk.

En bento box inneholder vanligvis rice og kjøtt eller fisk sammen med syltede grønnsaker. Ferdiglagde bento boxer er å få kjøpt på de aller fleste matbutikker og kiosker. Men mange japanere bruker mye tid på å forberede ungene og ektefellens lunsj hjemme. Enkelte av mødrene i barnehagen står opp før fuglene for å lage de fineste bentoene...


Slik ser en "ordinær" bento ut:

Her ser du noen eksempler på spennende bentoer:

Bentoen har en lang historie som kan spores tilbake til tidlig kamakura periode, ca år 1200.Under EDO-perioden, ca 1600-1800, ble bentokulturen mer definert når reisende hadde med seg bentoen festet til livet. Denne bentoen bestod ofte av onigri, risballer eller ristrekanter pakket inn i sjøgress.

På slutten av 1800-tallet begynte de å selge bentoer på togstasjonene og på begynnelsen av 1900-tallet ble bentoboxer av aliminium ansett som luksusvarer.

Bentoen pakkes inn i et bomullsklede, furoshiki, som fungerer som oppbevaring og underlag under maten når de spiser.

Jeg vil jo såklart ikke være noe dårligere enn de andre mødrene. Spesielt fordi jeg synes det er viktig at Maya skal føle seg på linje med de andre - og vi er opptatt av at ungene skal integreres godt. Derfor står vi opp tidig og lager spennende matbokser til dem.

Vi har fått en helt skuff av utstyr, for som før sagt - utstyret er halve gleden ;)

Og et lite utvalg av matbokser - fordi det er spennende og varier og fordi jentene må en hver og noen ganger vil det være behov for å ha med en ekstra om vi skal noe rett etter barnehagen.

Her er noe av det vi har servert denne uka.

Hello kitty sandwich - veldig pop! Det finnes ulike varianter, Ole Brumm, Mikke Mus og helt sikkert flere andre. Her i huset er Hello Kitty en slager - og veldig japansk..

Ukas første lunsjboks - Maya var veldig fornøyd.

Mikke og Minni - her må nok øves litt. Matpakke lagd med pinsett er ganske tidkrevende..

Saras lunsj i dag. - gikk fort ned og hun vil ha mer påfyll! Det er en bamse, en kanin og en blomst - trykket ut i doble brødskiver, med spennende fyll. Mye skre dessverre, som ble mammas lunsj...